Fellesskap(t)

Velkommen og bryt isen (15 min.)

Alle, både ungdommer/ledere, ligger på gulvet lenket sammen så godt de kan. Velg ut én som skal prøve å få alle løs fra hverandre igjen. Når én person er tatt løs, bytter den lag og er med på å få de andre løs. Til slutt vil nesten alle jobbe for at de siste også kommer løs. Bruk gjerne leken i undervisningen som et bilde på fellesskap.

Info og bønn for kvelden (5 min.)

Be for kvelden. Introduser og be for den som underviser.

Undervisning (35 min)

Intro

Se for deg at du har strandet på en øde øy – og det er bare én ting du kunne tatt med deg hjemmefra. To og to: Hva ville du tatt med? Hør noe av responsen i plenum etterpå.

– Det er mange ting vi kanskje har trøbbel med å være uten, men kanskje det verste hadde vært å være helt alene uten dem vi er glade i?

Felles-skap(t) – skapt til fellesskap

Det kan være godt å være alene av og til. Men for det fleste av oss, går det ikke så lenge før vi savner å ha noen der. Vi er skapt til fellesskap – vi er «felles-skapt». Vi kom inn i familier og nabolag, og menneskene rundt oss skal være til berikelse. Alle trenger å ha fellesskap med andre mennesker på én eller annen måte.

Snu deg til sidemannen og si: «Det er godt at du er her!» og «Du trengs i fellesskapet!»

Fellesskap er viktig, og DU er viktig i fellesskapet. Alle trenger å være en del av et fellesskap, til og med Gud. Han er en del av et fellesskap som består av Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.

De har alle vært der hele tiden – helt fra verden ble skapt. (Joh. 1.) De er tre ulike skikkelser, men er likevel én Gud. Det kalles for teenigheten. Det kan være vanskelig å forstå, men det er akkurat som det er med vann: det kan komme i form av væske, is eller damp – men er like fullt det samme. Slik er det også med Gud. De tre personene i Gud har ulike funksjoner, men er likevel én Gud.

Vi leser i Bibelen at den treenige Gud skapte himmelen og jorden. Se for deg hvordan det så ut i begynnelsen, med alle dyrene, alt det fine landskapet og naturen. Alt var idyllisk uten hverken ondskap, forurensning eller søppel. Se for deg vår kreative Gud som er så fornøyd med alt han har skapt. Det manglet ingenting! Og se for deg Adam som kunne leve livet midt i alt det vakre. Men Gud så at selv om alt det skapte var perfekt, så var ikke Adam fornøyd.

Adam ville sikkert gjerne ta selfies med giraffer og legge de ut med #giraff #bff #yolo. Gud så at: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»

Hadde Gud villet at vi skulle være alene, hadde han sendt oss ned en etter en på denne jorden, men det er ikke slik vi er skapt! Vi er skapt til fellesskap – vi er fellesskapt.

Snu deg til sidemannen og si:

«Det er jammen godt at du er her!»

Et av de viktigste fellesskapene vi kjenner til, er familien.

Spør: Hva forbinder dere med ordet «familie»? Er det er positivt eller negativt ladet ord? Ta litt tid til brainstorming.

Spør deretter om eksempler på noe som familier ofte gjør sammen. (Se om noen sier måltider, evt. foreslå det selv og fortsett derfra).

Har dere hørt følgende ordtak før: «blod er tykkere enn vann»? Hva betyr dette? At familiebånd er sterkere enn bånd til mennesker man ikke er i familie med. Visste du at Bibelen snakker om at vi som er kristne er søsken (eks. Matt 12, 48ff)? Gud er vår felles far og Jesus er vår bror?

Som vi var inne på i tidligere, har vi ulike erfaringer og ulikt forhold til ordet familie. Men én ting er allikevel helt sikkert: vi hadde ikke levd hvis det ikke var for familien. Det samme gjelder den troende familien. De fleste som blir kristne, blir det gjennom et møte med andre kristne. Den kristne familien er livsviktig for oss, både når vi er nye i troen og når vi har vært kristne i mange år. Det kristne fellesskapet er et sted hvor vi kan bli oppmuntret og styrket, så vi får større tillit til Gud. Der kan vi få høre gode historier om hva Gud gjør og hvordan vi kan bli bedre kjent med ham. Det er selvfølgelig forskjell på hvor godt de kristne fellesskapene fungerer. Ikke alle har funnet et sted de trives. Men Guds tanke og Guds plan var at vi skulle styrke og oppmuntre hverandre i kjærlighet. Bibelen sier: «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.» (Gal 6,10).

Et annet sted i Bibelen sier Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13,34-35). Folk skal kunne se at vi er kristne på den måten vi elsker hverandre på.

At vi skal elske hverandre er tydeligvis veldig viktig for Jesus.

Snakk sammen (to og to eller tre og tre):

Hva kan vi gjøre for å vise at vi elsker hverandre?
To og to eller tre og tre snakker sammen. Kom med tre forslag!

Anerkjennelse

Bibelen snakker om at vi skal sette de andre høyere enn dere selv (Rom 12, 10). I en eldre oversettelse står det at vi skal «kappes om å hedre hverandre». Men ingen mennesker er perfekte. Det er ikke alltid like lett å gjennomføre det.

Øvelse:
Hold opp et ark og tegn en prikk på arket. Vis fram arket og spør hva de hva de ser. (Mest sannsynlig vil de si at de ser en prikk!) @

Forklar at altfor mange er opptatt av prikken, men egentlig er mesteparten av arket helt hvitt. Vi ser bare prikken, og tenker ikke over den store, hvite flaten.

Det er lett å finne feil både hos oss selv og hos andre. Vi blir så fort opphengt i det vi tenker er teit eller ikke godt nok. Guds plan for vår kirke og vårt fellesskap er at vi skal være langt mer opptatt av å fokusere på det vi liker ved hverandre og det som er bra hos andre mennesker, i stedet for alt som kan eller burde bli annerledes. Det handler også om å være gode mot dem som vi kanskje tenker at ikke passer så godt inn i gjengen. Kan vi inkludere dem, snakke positivt om dem og sørge for at ingen snakker negativt om dem?

Snu dere til den som sitter til venstre og si en fin ting om den personen.

Å bidra

Bibelen snakker om at menigheten er som en kropp (1.Kor 12), der alle er en kroppsdel.

Én person er kanskje en hånd, en annen en fot, én er hjertet, noen er blodårene fører blod til hjertet osv. Resultatet er at vi til sammen utgjør enhet.

Si til sidemannen: «Du er en viktig kroppsdel!»

Gud har gitt alle mennesker ulike oppgaver og egenskaper som vi kan bidra med i Guds Rike – både i det kristne fellesskapet og i andre sammenhenger. Og når alle bidrar på sin måte, fungerer kirken best mulig. Hvilken kroppsdel er du? Hvilken plass har du i den kirka der du er? Kanskje du er glad i å synge eller spille? Er du kreativ? – Trygg på å være en leder? – God med barn? Liker du å tjene og hjelpe andre? Er du en gledesspreder? – God på inkludering og ta imot nye? – Flink til planlegging? Liker du å be? Det kan være mange ulike måter du kan bidra på – mange flere enn nevnt her. (Nevn gjerne måter de kan bidra på inn i deres fellesskap eller i en annen sammenheng f.eks. i skolelaget/ny generasjon/krik osv.) Utfordre dem gjerne konkret.

Snakk sammen to og to eller tre og tre: Hvis du skulle valgt ett av disse områdene, hvilket hadde det vært?

Før Jesus døde på korset, hadde han et måltid sammen med vennene sine. De spiste brød og drakk vin sammen. Og på slutten av måltidet ba Jesus disiplene om å fortsette å ha sånne måltider, til minne om ham. Og det gjør vi i alle kirker verden over. Det måltidet kalles for nattverd.

Det hele virker kanskje temmelig rart. Vi sier jo: «Dette er Jesus kropp» når vi deler ut brødet, og «Dette er Jesu blod» når vi skjenker vin (eller druejuice). Betyr dette at vi spiser Jesu kropp og drikker Jesu blod? Hva betyr det egentlig?

Å drikke vin (druejuice) er en påminnelse om det familiebåndet vi har til Gud og hverandre. Det er et symbol på at «blod er tykkere enn vann». Dessuten minner det oss om at Jesus blødde da han tok straffen for all verdens synd og ondskap. I nattverden blir derfor dette viktig:

1. Vi er i familie med Gud. Han er vår far, og han elsker oss uendelig høyt. Gjennom nattverden blir vi minnet om at Jesus døde på korset og at han sto opp igjen fra graven. Når vi tar imot brødet og vinen, får vi ta imot tilgivelse  og hans ufattelig store kjærlighet, og får en påminnelse om at vi er Guds barn.
2. Vi er i familie med andre kristne. Nattverdsmåltidet er også et fellesskap med de andre som tror på Gud. Her møtes vi og deler fellesskap uavhengig av hvilken kirke vi er en del av, meninger vi har, hvor tykk lommebok vi har, hvor mye eller lite vi er i kirken, og uavhengig av rase, kjønn, eller språk. Her får vi komme som vi er, stå sammen som én familie og ett kristent fellesskap – hvor vi alle som tar i mot den samme gaven er like viktige for Gud.

Respons (5 min.)

Ha et nattverdsmåltid sammen. Kanskje det kan være fint på slutten av en ekstra god kveldsmat?

Avklar med pastor/prest om hvordan dette kan praktiseres i din menighet på en god måte. Minn konfirmantene også på at nattverden er en synliggjøring av at vi er Guds familie, og i familie med hverandre.

BONUSSTOFF:
Ideer til kreativ formidling eller innlegg å dele på sosiale medier i etterkant:

• Publisere bildet av bibelverset på sosiale medier.

Tro i hjemmet

(Forslag til noe som kan deles med foreldre/foresatte)

Vi har hatt fokus på hvordan vi kan tilbe og glede Gud med våre liv: både det vi sier, tenker og gjør. Prøv å få en dialog rundt temaet, hvor du også deler egne tanker og refleksjoner. Forslag til samtalespørsmål i bilen eller rundt middagsbordet:

1. Hvem er de viktigste menneskene i våre liv?
2. Hva kan vi gjøre for at klassemiljøet eller kollegafellesskapet skal bli litt bedre?  
3. Hva tenker vi er bra med at alle kristne er brødre og søstre, i familie med hverandre? Hva er utfordrende med dette?