Oppsummeringsundervisning som gir tid til et tilbakeblikk, men også forståelse for at Gud har mye mer i vente.
Skape tro på framtiden, at Gud vil fortsette å møte de og bruke de, samt skape forståelse for viktigheten av å være en del av et fellesskap.
Så frø, slik at alle får egne planter som man kan ta med hjem (f.eks solsikker). Avklippede melkekartonger kan brukes som potter. Kjøp jord og frø.
Be for kvelden. Introduser og be for den som underviser.
Jeg har med meg en gave (ta fram en stor, innpakket gave med et frø inni). Hvem liker å få gaver? Er det noen som ikke er glad i å få gaver? Det er ikke så mange som synes det er helt uinteressant eller kjedelig med gaver. Og det gjelder til å med gamle mennesker – man vokser det ikke av seg! Gaver er noe fint. Dere kommer helt sikkert til å få en god del fine konfirmasjonsgaver og gleder dere nok til det.
Det står i bibelen at Gud er alle gode gavers giver – han er den som gir alle gode gaver. Alt godt kommer fra ham. Ja, han er opphavet og har copyrighten til de gode gavene. Han har gitt alle mennesker livet og pusten – helt uavhengig av om vi tror på ham eller ikke.
Gud har i tillegg gitt alle mennesker spesiell gave. Og dette er den største gaven vi kan få. Alle mennesker har fått denne gaven, men ikke alle velger å åpne den. De lar den heller forbli innpakket og uberørt. Kanskje er det noe galt med innpakningen, de ikke skjønner at gaven er til dem, de kjenner ikke de har behov for den eller de har nok med de andre gavene i livet? Er dere nysgjerrige på hva slags gave jeg snakker om? Lurer dere på hva som er inni denne pakken? Rekk opp hånda de som vil se hva som er inni gaven! (Velg en person som kan åpne gaven).
I gaven ligger det et frø – et epletrefrø. Kanskje du tenker: «Åh, det var en litt kjip gave!» Og det er jo helt forståelig. Hvem er vel glad for et frø? Men dette frøet er et bilde på noe veldig verdifullt – nemlig troen på Jesus.
Gud har gitt oss en enorm gave: å tro. Og han sammligner troen med et bittelite frø, som vokser seg så stort som et tre.
Og når vi snakker om tro, er det lett tenke at det er en prestasjon, noe vi skal presse fram. Hvor mye tror du? Tror du nok? Er du sånn super-kristen som tror mye? Eller tenker du at du er bare litt kristen? Føler du at troen din ikke er god nok? Tenker du sånn, bør varsellampene begynne å blinke! For troen er ikke en prestasjon eller noe vi sammenligner med andre i forhold til. Troen er en gave, noe vi bare kan ta i mot, og ikke noe vi skal prestere eller framprovosere. Det er ikke en bestemt følelse, men et valg om å ta imot denne gaven – å ta i mot dette frøet.
Det å være kristen handler om å ta imot troens gave. Mange tror at det å være kristen handler om å si gjøre de rette tingene og å utføre de rette ritualene, holde oss borte fra visse ting, oppføre oss på en bestemt måte… Da er det virkelig mange som opplever at de komme til kort. Kanskje du har kjent på det selv? For hvis det hadde handlet om prestasjoner og å lykkes med en bestemt livsstil, hadde alle kommet til kort. Da var det ikke så mange som kunne kalle seg kristne eller troende.
Det var jo nettopp det som var poenget med korset. Da Jesus døde på det, tok han med seg alt det gale og utilstrekkelige i våre liv. Alt det døde altså sammen med Jesus på korset. Gud har gjort alt som står i hans makt, for at vi skulle bli hans barn. Han elsket oss til døde! Og derfor handler det ikke om hva vi skal få til eller ikke få til, men snarere om å tørre å ta imot den gaven og nåden som Gud gir oss. Vår oppgave er å slappe av og ta imot, uansett hvor langt borte vi er fra Gud og uansett om vi kjenner at vi strekker til eller ikke. Og gaven er gratis – «no strings attached», ubetinget, kun fordi han elsker oss! Gjennom troen på Jesus får vi tilgivelse, ny start, blanke ark – og evig liv, helt ufortjent og uforskyldt!
Senk skuldrene og si til den som sitter ved siden av deg: Det handler om å ta imot, ikke prestere!
«The oak is in the acorn,» sies det. – Eiketreet er i eikenøtta. Eller i dette tilfellet: epletreet ligger i eplefrøet. Gjennom troen vi får i gave fra Gud ligger det et ENORMT potensiale! Vi tenker kanskje: «Jamen, det er jo bare et eplefrø!» Men mens vi ser bare eplefrøet, ser Gud epletreet. Han ser hva han vil at skal vokse fram.
Jesus sier i Bibelen (i Luk 13,19): «Guds rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» Troen begynner som noe smått, men vokser seg stort over tid. Sennepsfrøet er bittelite, mye mindre enn eplefrøet. Og så vokser det opp til å bli et stort tre som fugler kan bygge rede i.
Et frukttre bærer frukt. Når det ikke gjør det, er det noe som mangler, noe som ikke fungerer. Vi mennesker er ment til å bære frukt. Det betyr at det vi tror på skal vise seg i livene våre. Den skal skape en forandring. Livene våre er ment å ha betydning. Andre skal kunne se og smake hvem Gud er ut i fra de livene vi lever.
Bibelen sier i Ef. 3,20: «Gud kan virke i oss med sin kraft og gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.» Tenk for et løfte! Gud gjør store ting gjennom oss – ja, mer enn vi selv forstår. Guds kraft i oss har virkelig potensiale til å forandre verden og demonstrere hvor stor og kjærlige Gud er.
For at eplefrøet skal bli et stort og flott epletre som bærer masse frukt, må det tas vare på. Og det er særlig avhengig av tre ting: Jord, vann og lys. Sånn er det med troen vår også.
Jord: Vi trenger næring. Gjennom Bibelen og gjennom det kristne fellesskapet, får troen næring så den kan vokse. Vi trenger fellesskapet med andre kristne. Vi trenger å være i et miljø hvor vi kan vokse, men også ha noen å støtte oss på – noen å få kraft fra – når livet er utfordrende.
Lys: Vi trenger fellesskap med Jesus. Å leve i hans lys betyr å leve åpent og ærlig sammen med ham, og dele alt med ham. Han vil gjerne være sammen med oss i alt det vi opplever. Og når noe går galt, er han der med sin kjærlighet og tilgivelse.
Vann: Den hellige ånd kalles for det levende vannet i Bibelen. Og når vi tar imot den gaven Gud vil gi oss – troen på Jesus, får vi Den hellige ånd i gave. Det er han som virker i oss med sin kraft så vi både søker Gud, og kan leve som kristne.
Hva er det frøet gjør? Det blir plassert i jorden, tar i mot vannet og lar sola skinne på seg. Det prøver ikke å prestere, men å ta imot! Troen trenger lys, næring og fellesskap med Gud og andre kristne. Får den det, vokser den helt av seg selv. Vi skal ikke prestere noen ting, bare sørge for å være der vi får næring og kraft.
Hvordan har året med konfirmasjonsundervisning vært? Kanskje dere har blitt tryggere på dere selv, blitt bedre kjent med Gud og fått gode venner? (Si gjerne noen gode ord om hva konfirmantene har fått bety for deg.)
Dere har vært i et kristen fellesskap dette året. Ikke la det bli med dette året! Ikke la dette året kun bli et godt minne. La det heller bli en start! Gud har langt større planer for deg og for ditt trosfrø enn som så. Han har skapt deg til å kjenne dybden av hans kjærlighet, og gjennom det demonstrere for verden, i ord og gjerning, hvem Han er. Dere er skapt til å forandre verden! Lev i fellesskap med Gud, oppsøk steder som hjelper dere til det. Fortsett å være en del av et kristent fellesskap! Dere er alltid velkomne hit til vårt fellesskap, og det fins mange andre flotte, kristne menigheter, grupper og lag. Uansett hva du velger å gjøre, ikke fortsett vandringen som kristen alene! Det er et vanskelig og ensomt prosjekt!
La trosfrøet ditt vokse fram til å bli det det var skapt det til å bli: et stort, vakkert tre som bærer mye frukt og som andre kan se og smake. Ikke gå glipp av det Gud har for deg – både i dette livet og inn i evigheten!
Kjære konfirmanter:
Gratulerer så mye med konfirmasjonen – og gratulerer med det beste valget om å bekrefte dåpen, ta dåpen på alvor, og fortsette å tro på og tilhøre Gud. Han er en god, god pappa, Han elsker dere og har ekstremt spennende og gode planer for deres liv. Bestem deg for en ting du skal gjøre framover for at trosfrøet ditt skal fortsette å vokse etter at konfirmasjonstiden er over. Vi gleder oss til å se deres tre vokse opp til å bli store trær som bærer masse frukt!
Alle strekker knyttneven inn mot midten av gruppa. Disippelgruppelederen teller til 3, og da strekker alle ut tommelen, enten opp, ned, halvveis eller midt imellom, alt etter hvordan en har det.
Still følgende spørsmål: Hva har dere satt aller mest pris på ved denne gruppa dette året?
(Dersom samtalen går litt trått: La to og to i gruppa snakke sammen, før de deler i plenum. Eventuelt kan dere ta en runde hvor alle skal svare én ting.)
Slå opp 1. Tim. 2,4 på en bibel-app eller i en bibel. Hva forteller dette verset deg?
Be bønnen under høyt sammen. Sett gjerne på litt musikk i bakgrunnen mens dere ber. Snakk om hvordan dere kan ta utfordringen som står under.
Bønn: «Gode pappa, takk for at du er villig til å gjøre hva som helst for at jeg skulle bli kjent med deg, og takk for at du er villig til å gjøre hva som helst for at mine ikke-kristne venner skal bli kjent med deg. Gi meg mot og kraft til å ta noen nye steg for at noen som ikke kjenner deg skal bli kjent med deg.»
(Gruppelederen kan be denne bønnen høyt først, og så oppmuntre konfirmantene til å be den inni seg og til å snakke med Gud. Lederen avslutter bønnetiden med «amen».)
Tenk på en person du kjenner som ikke kjenner Jesus, og bestem deg for å gjøre én ting for at denne personen skal bli litt bedre kjent med ham.
Etter noen dager kan du sende personlig melding til de som er i din disippelgruppe.
Forslag til innhold: