Gud har et oppdrag, en misjon. Han er mer fokusert på de menneskene som mangler i hans kirke, enn på de som allerede er der. Gud gjør hva som helst for at flest mulig mennesker skal komme til tro på ham og få et evig liv med ham. Han ønsker å bruke oss så vil kan bety en evighetsforskjell for andre.
Å koble oss på Guds brennende hjerte for mennesker som ikke ennå kjenner ham. Å gi mot til å gi det videre så andre mennesker skal bli kjent med Jesus.
Regneoppgave:
Tenk dere at alle dere i gruppa inviterer fem dere kjenner til kirka/forsamlingen deres. Hvor mange vil bli invitert da? Tenk om alle dem inviterer fem av sine venner, hvor mange blir det da? Enn om de også inviterer fem hver, hvor mange blir det da? Og de inviterer fem hver?
Jesu disipler var bare tolv da de begynte å fortelle andre om Jesus. Nå har evangeliet spredd seg videre i 2000 år, og har nådd ut til hele verden.
Be for kvelden. Introduser og be for den som underviser.
Undervisning (35 min)
Har du noen gang blitt anklaget for noe? Kanskje det var for noe du ikke hadde gjort? – Eller for noe du er? For eksempel: «Ha-ha! Er du kristen?» Selv om det stemmer, oppleves det gjerne negativt – og som en anklage. Da er du ikke alene.
Jesus ble også anklaget og det skjedde ofte. En gang ble han anklaget for å være med folk utenfor det religiøse fellesskapet, syndere – de som ikke har livet sitt helt på stell. Han svarte anklagerne med blant annet å fortelle en historie med et dypere poeng. Er dere klare for å høre den historien?
– Gjenfortell historien fra Luk 15, 4-7 med egne ord. (Illustrer gjerne fortellingen ved at konfirmantene er sauer, og én mangler, eller fortell en tilsvarende lignelse fra i dag.)
Forteller Jesus dette bare fordi det er en fin fortelling? Nei, Jesus har noe viktig å fortelle oss. Jesus blir anklaget for å være altfor opptatt av synderne. Han henger mye med dem det ikke har gått så bra for i livet og som ikke har alt på stell. Ja, mange av dem er rett og slett utstøtt av samfunnet, så ingen vil være seg bekjent av å være venner med dem. Og den historien Jesus forteller avslører at det er nettopp det som ligger ham på hjertet. Anklagene stemmer!
Han er mer opptatt av dem som er utenfor, som ikke er en del av kirka – enn dem som er innenfor. Han er villig til å forlate kirka for å oppsøke dem som mangler.
Dette er typisk Gud: Han gjør alt som står i hans makt for at flest mulig mennesker skal bli kjent med ham.
Gud GJØR HVA SOM HELST for å redde mennesker tilbake til ham, hele tiden.
Dette fokuset er synlig gjennom hele Bibelen: Guds folk i Det gamle testamentet gjorde stadig vekk opprør mot Gud (kom gjerne med historier som f.eks. «gullkalven»), men likevel gir ikke Gud opp folket sitt. Han lengter etter at de skal være hans folk.
Den ultimate planen blir derfor å sende sin eneste sønn, Jesus, for å dø på et kors for å ta straffen for alt det som gikk galt. Han tok med seg alt det som hindrer oss i å være nær Gud opp på korset – all vår synd, våre nederlag og vårt opprør mot ham. Gud elsker oss til døde. Derfor kan vi være nær ham igjen. Det gjelder oss, men det gjelder også alle dem du kjenner som ikke er kristne, enten på skolen, på fritidsaktiviteter eller andre steder. Han elsker dem til døde. Ja, han er dødsglad i dem og har et hjerte som brenner og lengter etter at de skal bli kjent med ham.
Og «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1. Tim. 2,4) leter konstant etter dem som har kommet bort fra ham.
DET GJELDER HER OG NÅ FOR LIVET PÅ JORDEN …
Jesus kjenner hvert eneste menneske ut og inn, og han lengter etter å være sammen med oss alle. Han lengter etter dem som er usikre på seg selv og på livet, og som bærer på selvforakt og vonde tanker. Som er urolige og fulle av angst. Som føler seg stresset eller presset. Som har det vondt og som strever. Som trenger å føle seg sett og elsket. Ja, han lengter etter deg – uansett hvem du er og hvordan du har det. Han vil vise deg hvor verdifull du er – at du er skapt i Guds bilde og uendelig elsket av ham.
For han er en god pappa som er ufattelig stolt av deg. Det samme lengter han etter for vennene dine, også, og for naboene dine, dem i klassen, på fotball-laget, for han som sitter og tigger utenfor butikken eller som sover på en benk i parken – ja, han lengter etter absolutt alle! For han vil gi oss et nytt liv og nye sjanser, og et liv sammen med ham her på jorden.
(Vis evt. en film av Francis Chan)
«YOLO!» Hva betyr det? «You only live once!» Det er både sant og ikke sant. Det er sant at vi lever kun én gang her på jorden. Men livet fortsetter etter at vi er døde også. Og da har livet to utganger; en med Gud og en uten Gud. Vi vet ikke helt hvordan det ser ut, men Bibelen lover at himmelen skal være et helt fantastisk sted der det hverken skal være død, ondskap, sorg eller smerte. Vi trenger aldri å være lei oss mer, og vi kan være sammen med alle de andre som ønsker å være sammen med Gud. Det er nesten for godt til å være sant. Ja, det er vel rett og slett umulig for oss å forstå hva det vil si å leve evig.
Til dette fantastiske stedet ønsker vi å få med oss flest mulig mennesker. Det er faktisk det som virkelig betyr noe i livet, for vi lever bare en kort tid her på jorden. Sammenlignet med evigheten har denne tiden her nesten ingenting å si. Men valgene vi tar og det at vi velger å tilhøre Gud, har nettopp konsekvenser for evigheten. Derfor er egentlig YOLO utrolig viktig. Vi lever faktisk bare én gang her på jorden. Hvilke valg ønsker vi å ta for dette livet? De har konsekvenser for evigheten, både for ditt liv og for andres liv.
Kanskje noen syns dette med himmelen og evig liv er litt vanskelig? Gud har invitert alle til å være med ham til himmelen, men han tvinger ingen. Vi bestemmer selv om vi vil si ja eller nei til invitasjonen hans.
Hva skjer med dem som ikke fikk muligheten til å høre om Gud og bli kjent med ham? Bibelen forteller oss at han har åpenbart seg i vår samvittighet og gjennom naturen og skaperverket. Og Bibelen sier at Gud ser til hjertene våre. Han elsker hvert enkelt menneske ufattelig høyt og har et inderlig ønske om at alle skal kjenne ham og ta imot ham. Han kaller på hvert eneste menneske på sin måte.
Flere av oss kaller oss for kristne. Hvordan ble vi det? Skrev Gud «Jesus» eller «Yo! Jeg finnes. Hilsen Gud» med bokstaver på himmelen? Det hadde jo vært gøy! Mest sannsynligvis ble vi kristne gjennom andre mennesker som fortalte oss om Gud og som viste oss kjærlighet. Kanskje det var foreldrene dine, folk i kirka eller venner. Gud sendte dem i vår vei for at vi skulle bli kjent med ham. På samme måte som at andre ble brukt i forhold til deg og din tro, kan andre få bli kjent med Jesus gjennom deg. Noen lurer kanskje på hvorfor ikke Gud bare skriver med store bokstaver på himmelen? Men tror dere flere ville ha trodd hvis han gjorde det?
Gud har nok større tro på å møte oss med sin kjærlighet akkurat på de områdene vi trenger det som mest. Og han vil fylle oss med Den Hellige Ånd og kraft og hjelpe oss til å vise andre mennesker hvem Gud er, så de kan bli kjent med ham og få et evig liv sammen med ham.
Noe av det siste Jesus sa til sine venner og etterfølgere før han reiste fra jorden var: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» (Matt. 28). Han sa ikke: «For all del, heng mest innenfor kirkas fire vegger slik at du slipper å være med folk som ikke tror på meg». Han vil at vi skal gå ut for å møte andre der de er. Er vi klare for å ta noen steg ut for å vise andre hvem Gud er?
La oss gå tilbake til den historien som Jesus fortalte. Den gode hyrden forlot de 99, det komfortable og trygge, for å lete etter den ene som hadde kommet bort. Jesus var en sånn hyrde, og Gud utfordrer oss til å være gode hyrder slik som ham. Vil vi gå ut for å lete etter den ene som mangler? Og hvordan kan vi gjøre det?
Tenk på tre venner som ikke kjenner Jesus, og begynn å be for dem hver dag. Kanskje du kan invitere dem med til kirka? Eller på et møte på en kristen ungdomsklubb?
Film om evigheten av Francis Chan
(Forslag til noe som kan deles med foreldre/foresatte)
Vi har hatt fokus på at Gud gjør hva som helst for at flest mulig mennesker skal komme til tro på ham og få et evig liv med ham. Prøv å få en dialog rundt temaet, hvor du også deler egne tanker og refleksjoner. Forslag til samtalespørsmål i bilen eller rundt middagsbordet:
Alle strekker knyttneven inn mot midten av gruppa. Disippelgruppelederen teller til 3, og da strekker alle ut tommelen, enten opp, ned, halvveis eller midt imellom, alt etter hvordan en har det.
Still følgende spørsmål: Hvis du hadde begynt å snakke om Jesus til en fremmed på gata, hva tror du den første responsen hadde vært?
(Dersom samtalen går litt trått: La to og to i gruppa snakke sammen, før de deler i plenum. Eventuelt kan dere ta en runde hvor alle skal svare én ting.)
Slå opp 1. Tim. 2,4 på en bibel-app eller i en bibel. Hva forteller dette verset deg?
Be bønnen under høyt sammen. Sett gjerne på litt musikk i bakgrunnen mens dere ber. Snakk om hvordan dere kan ta utfordringen som står under.
Bønn: «Gode pappa, takk for at du er villig til å gjøre hva som helst for at jeg skulle bli kjent med deg, og takk for at du er villig til å gjøre hva som helst for at mine ikke-kristne venner skal bli kjent med deg. Gi meg mot og kraft til å ta noen nye steg for at noen som ikke kjenner deg skal bli kjent med deg.»
(Gruppelederen kan be denne bønnen høyt først, og så oppmuntre konfirmantene til å be den inni seg og til å snakke med Gud. Lederen avslutter bønnetiden med «amen».)
Snakk sammen om hvordan det gikk med utfordringen fra forrige gang.
Tenk på en person du kjenner som ikke kjenner Jesus, og bestem deg for å gjøre én ting for at denne personen skal bli litt bedre kjent med ham.
Etter noen dager kan du sende personlig melding til de som er i din disippelgruppe.
Forslag til innhold: