Foreldresamling

Velkommen og bryt isen (15 min.)

Sett fram kaffe/te og noe å spise.

Start samlingen med en presentasjonsrunde, der alle sier sitt eget og konfirmantens navn.

Aktivitet: Del inn i lag – 6-10 på hvert lag.
La hvert lag stille seg på rekke etter fødselsdato, januar først og desember sist. Lagene setter seg på huk når de er ferdige.

Så lar dere lagene stille seg alfabetisk etter fornavn. Lagene setter seg på huk når de er ferdige.

Info og bønn for kvelden (5 min.)

Be for kvelden. Introduser og be for den som underviser.

Undervisning (35 min)

Intro

Det kan være både kjekt og krevende å ha tenåringer. Ungdommene er i en alder der det skjer mye med dem på kort tid – hormonene er gjerne i høygir. Og når en prøver å få kontakt, er det akkurat som det står «Stengt p.g.a. ombygning» i panna på dem, eller en får melingen: «Det oppnås ikke kontakt med mobilabonnenten».

Både for ungdommene selv og for foreldrene kan det være mye å forholde seg til og det er gjerne kort vei fra lykke til krise.

Det er selvfølgelig stor forskjell på hvordan den enkelte har det, og hvordan de tar det. Men uansett er det nyttig å dele noen tanker om hvordan vi kan bevare kontakten med dem og ha en god relasjon i denne tida.

De gode blikkene

En liten gutt begynte på skolen, og foreldrene var spente på hvordan han hadde hatt det. «Jo, jeg har hatt det veldig fint. Læreren likte meg,» svarte gutten. Og guttens svar er virkelig verdt å tenke igjennom. For det er nettopp det barn og unge gjerne er opptatt av når de skal finne sin plass og finne ut om de kan være trygge. Liker de andre meg? Er det ok å være meg her? Hvilke blikk får jeg?

I pedagogikken lærer man at relasjonen mellom elev og lærer har veldig stor betydning for læring. Og det sier seg i grunnen selv: Når trygghet er et av basisbehovene våre, er det viktig at det dekkes hvis vi skal ha kapasitet til å ta imot noe annet. Ungene og ungdommene bryr seg ikke om hva vi vet før de vet at vi bryr oss.

Nå skal dere få en utfordring: Lukk øynene og tenk på en sang. Når det har gått 20 sek, skal dere se opp, og den som møter blikket mitt først, kommer fram og synger. (Når de ser opp, prøver du å få blikkontakt med dem og smile til dem. Så sier du: Det er tydeligvis ingen som har lyst til å komme opp for å synge. For de fleste ser ned og prøver å gjøre seg utilgjengelige.)

Hva skjedde med dere da jeg ba dere finne en sang og et én skulle komme opp? Antakeligvis skapte utryggheten så mye stress at dere ikke fikk fokusert på oppgaven dere fikk i det hele tatt. Sannsynligvis tenkte dere mer på hvordan dere kunne unngå å reise dere og gå fram, enn på å velge sang.

Tenk hvor mange ganger ungdommene føler det sånn når de er på skolen, blant venner eller på fritidsaktiviteter osv..

Dere skal slippe å synge. Nå kan du i stedet hilse på den som sitter ved siden av deg, møte blikket til vedkommende og kjenne på at det er godt å hvile i gode blikk.

Vi ønsker at alle de ungdommene som kommer på konfirmantundervisning skal bli møtt med gode blikk og at de kan kjenne at vi liker dem - for det gjør vi. Vi syns de er en flott gjeng.

På mange måter blir vi til i møte med andre. Å bli sett og få få respons har mye å si for hva vi tenker om oss selv. De relasjonene vi har og de tilbakemeldingene vi får påvirker i stor grad det selvbildet vi ender opp med. Oppdrar vi barna slik at andre liker dem, vil de få positiv respons og feedback som bygger opp under et positivt selvbilde.

Det er mange som bærer på mye skam – noe ved seg selv som de ønsker å skjule. Det sies at skammen er blikkets sykdom. De gode og kjærlige blikkene reduserer skammen. De kan lege og gi aksept. Det er derfor av stor betydning at vi møter barna våre med gode blikk. Barna våre kan være følsomme leser oss gjerne godt. – De tolker blikkene og kroppsspråket, og ser «sinna-rynkene».

Blikk kan lindre og bygge opp, men de kan også forsterke skam. Tenk så mange ulike blikk vi møter gjennom en dag. Barna våre trenger derfor våre blikk som ser dem som de er, og som aksepterer dem akkurat sånn. De trenger å føle seg sett og elsket. Å bruke litt tid sammen med dem og bare se dem, kan derfor være en god investering.

Gode relasjoner

Merk dere denne setningen:
Livet handler om relasjoner, resten er bare bagateller.
Stemmer dette, er det veldig mye som ikke blir så viktig.

Bibelen lærer oss mye om relasjoner. For Jesus var opptatt av relasjoner, og han brukte mye tid på mennesker. Han spurte: «hva vil du jeg skal gjøre for deg?» og han møtte behovene deres. Han bekrefta menneskers verdi, så dem og hadde tro på dem. Mennesker som hadde vært sammen med Jesus, ble forvandla. Gode blikk, vennlighet og kjærlighet berører og forandrer.

Jesus er et forbilde. Men du og jeg er ikke Jesus! Det er lett å stille store krav til seg selv. Det kan være mange følelser i sving i løpet av en hverdag. – Mye slitenhet, frustrasjon og sinne midt i alt det gode. Og det er det også viktig å ha rom for og å snakke sant om. Ærlighet er størstedelen av ordet kjærlighet. Det handler altså ikke om å være perfekt, men om å ha et oppriktig ønske om å gjøre det beste for barna våre.

Det å ha de små i vogna, hadde sine utfordringer. Med ungdommer i hus har de fått en annen form. Og her skal dere få se et eksempel på hvordan det kan se ut:

(Ei jente kommer løpende inn med en plakat som vises til publikum der det står «Se meg». Lederen kjefter for at hun ikke tar av seg skoene, og for at hun roter når hun kommer inn. Jenta kjefter tilbake og sier at lederen ikke skjønner noen ting og alltid er sur. Frys!)

Snakk sammen i grupper (f.eks. tre og tre):
Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen?
Hvordan kan vi best mulig bekrefte ungdommene våre?

De fem kjærlighetsspråkene

Når føler du deg mest elsket? Og på hvilken måte viser du kjærlighet?
Hvis vi hadde tatt en runde der alle hadde sagt sitt, ville det høyst sannsynlig hørtes ulikt ut. For vi har ulike måter å vise å motta kjærlighet på. Det kalles kjærlighetsspråk, og kan beskrives i disse fem punktene:

1. Anerkjennende ord
2. Fysisk berøring
3. Gaver
4. Tjenester
5. Tid sammen

Gary Chapman har skrevet flere bøker om dette. Skal en ha det godt sammen, er det viktig å finne ut av hvilke språk som er mest fremtredende hos dem vi lever sammen på. For hvis vi ikke føler oss elsket og «kjærlighetstanken» inni oss er helt tom, kan det gi seg utslag i reaksjoner som sårhet, frustrasjon, hardhet, sinne og tilbaketrekning.

Dette er altså 5 ulike måter å bekrefte ungdommene på. Ofte bruker vi vårt eget kjærlighetsspråk i møte med dem. Hvis du f.eks. har gaver som ditt språk og gir barnet ditt masse gaver og penger, kan det hende at du ikke får den reaksjonen du hadde ønsket deg. For det kan hende at barnet ditt heller ville hatt tiden din, og at det virkelig hadde følt seg elsket ved å gjøre noe sammen med deg.

Et barn som har anerkjennende ord som sitt språk vil sannsynligvis oppleve det tøft og vanskelig å bli korrigert mye. Men kjærlighetstanken vil raskt fylles opp av gode tilbakemeldinger og kjærlige ord. Og det er viktig at uttrykker at vi liker og elsker dem som de er, og ikke fokuserer på utseende eller oppførsel når vi skal formulere gode ord.

Noen føler seg elsket ved fysisk berøring. Det handler for eksempel om et klapp på skuldra, et stryk over kinnet, og god klem eller en lekeslosskamp osv.. Gutter som lekesloss kan virke voldsomt på omgivelsene, men det kan være viktigere enn det ser ut til. Det kan være deres måte å vise at de er glad i hverandre på.

Noen blir veldig glade for en liten oppmerksomhet eller gave - og desto mer skuffa dersom man ikke treffer med de gavene man gir dem. De kopler dette til om vi bryr oss. Gaver kan oppleves som et krevende kjærlighettsspråk. – Blir ikke dette dyrt, da? Men det handler mest om at vi ser behovene deres, og møter dem på en konkret måte. Og kanskje vi kan være kreative i hverdagen og overraske litt ekstra? Det trenger ikke å være hverken dyrt eller overdådig, men små ting vi vet at gleder.

De som har tjenester som kjærlighetsspåk kan det være lett å glede. For vi foreldre har mange arenaer vi kan gjøre tjenester på. Men er du er tjeneste-person må du kanskje passe litt ekstra på: Du kan lett bli utnyttet!

Respons (5 min)

Snakk sammen i grupper (f.eks. tre og tre):
Hvilket/hvilke språk kjenner du deg mest igjen i for din egen del?
Hvilket/hvilke språk dere tror ungdommen deres har.
Hva skjer når kjærlighetstanken er tom/full?

Å finne ut hvilket/hvilke kjærlighetsspråk de andre du bor sammen med har, kan virkelig være med på å endre atmosfæren i huset. Og uansett kjærlighetsspråk er det viktig å bruke tid sammen med barnet/ungdommen din. Da lærer du barnet ditt godt å kjenne og kan prøve å finne ut hvilket kjærlighetsspråk som virker. Og vi kan uansett ikke skjemme dem bort med for mye tid og gode blikk. For de trenger å bli bekrefta for den de er, og ikke bare for det de gjør.

Og uansett kjærlighetsspråk er det viktig at vi sier til dem at vi er glad i dem, ikke fordi de gjør seg fortjent til det, men fordi de er våre barn. – Bare derfor. Og prøv også å le sammen med barnet/ungdommen hver dag. Latter skaper tilhørighet avslappende og stemning.

Til slutt: Et tips fra familieterapien:
Slutt med det som ikke virker!
Når du hører deg selv si; Hvor mange ganger har jeg ikke sagt at…
Da er det lurt å prøve noe annet.

Kveldsmat

Ferdig forberedt kveldsmat for de foresatte. Her er det tid til mingling og å bli bedre kjent. La dem ta med kveldsmaten inn i resten av møtet.

Info om programmet videre:

Gi viktig informasjon om turer eller andre ting som skjer, hvilke muligheter som er for barnet etter konfirmasjonsåret er over, samt kanskje info om konfirmasjonsgudstjenesten.

Avslutning:

Ha god tid til å mingle med dem som vil prate på vei ut.