Gud er universets skaper og samtidig en far/pappa for oss som ønsker å være hans barn.
Å skape lengsel etter å bli bedre kjent med Gud. Han er stor og mektig, og han bryr seg om oss.
Gå sammen to og to og stå ansikt mot ansikt, der gruppene står på rekke. De to snakker sammen til de finner tre ting de har til felles. La alle presentere det på slutten. Deretter skal toer-gruppene gjøre et tillittsfall – å falle bak i armene til den andre personen. La to ledere få vise hvordan det gjøres.
Etter leken: Du vet kanskje ikke alt om personen bak deg, men du stolte likevel på ham/henne. Å tro på Gud handler litt om å ha tillit til ham – du vet kanskje ikke alt om ham, men du stoler på ham, stoler på at han er der, at han er sann og at han vil deg godt.
Introduser og be for den som underviser, og be for samlingen.
Snakk om disippelgrupper: hva det er, hva man kan dele, at ting ikke snakkes om utenfor gruppa, hvordan man kan ha ekstra omsorg med de andre i gruppa – til tross for at det kanskje ikke er de personene du er mest sammen med til vanlig.
Start med å skape fascinasjon over skaperverket, ved for eksempel å bruke noen av de kreative tipsene under. Snakk to og to om hva dere syns er det vakreste/mest fascinerende i verden (det kan både være konkrete og abstrakte ting), favorittdyrene deres eller den personen de er mest glad i ...
Noen av dere har kanskje møtt kommentarer som: å tro på Jesus er som å tro på julenissen eller påskeharen. Men når vi ser alt det som fins i universet, kan man jo stille seg spørsmålet om det krever mer tro å tro at alt har blitt til ved tilfeldighet?
Det er mange som mener at tro og vitenskap er en motsetning. At vitenskapen egentlig har motbevist Gud, eller at man ikke kan være kristen og samtidig være interessert i vitenskap. Men faktisk har noen av de mest innflytelsesrike stemmene i vitenskapens historie vært kristne: Galileo, Kopernikus, Newton og Mendel for å nevne noen. Respekterte kvinner og menn i vitenskapen, noen av de menneskene med skarpest intellekt i vår verden tror, og fortsetter og tro at vitenskapen og troen på Gud kan henge bra sammen. Det er for eksempel fullt mulig å tro på teorier som «big bang» og evolusjonsteorien uten at det er i motsetning til troen på Gud. Vitenskapen forklarer hvordan ting ble til, mens troen på Gud forklarer av hvem det ble skapt – og hvorfor det ble skapt.
I Bibelen står det at hvis du er usikker på om Gud finnes, se bare på universet og alt det skapte (Rom 1,20). Skaperverket viser Gud han er. Han er stor – langt større enn vi klarer å forstå. Å være i naturen og å se på skaperverket gjennom forskning og vitenskap er derfor måter å møte Gud på.
Bruk din favorittkjendis som eksempel. Fakta om en kjendis kan du lett finne ved å søke på nettet, men det betyr ikke at du kjenner personen. Dere vil neppe være helt på bølgelengde hvis dere treffer hverandre. Det er en stor forskjell på å ha mye kunnskap om en person, og å kjenne vedkommende personlig. Mange tror at kristen tro handler om å vite mange ting om Gud eller kristendommen, «få 6’er på KRLE-prøven i kirka», og å holde regler og følge ritualer. Men egentlig handler kristen tro om noe helt annet, det er å kjenne Gud med våre hjerter – å ha en relasjon til ham. Gud lengter etter at vi skal kjenne ham personlig, ikke bare vite mye om ham. Og det er hans invitasjon til oss: bli kjent med meg!
Vi har forskjellige bilder av hvem Gud er. Mange tenker at Gud er en streng gammel mann som sitter på en trone, som kanskje er litt gretten og styrer verden akkurat som han vil. Andre tenker kanskje at Gud er en som i sin tid skapte universet, men som har trukket seg tilbake i en slags pensjonist-tilværelse. Men det er ikke sånn Bibelen forteller oss at Gud er. Disiplene til Jesus – de som fulgte ham tettest og hadde ham som forbilde, spurte Jesus en gang om hvordan de skulle be. Og da svarte Jesus med å si den bønnen som kanskje er aller mest kjente bønnen i hele verden. Er det noen som vet hva den begynner den med? – «Fader vår» eller «Vår Far». Når Jesus skal fortelle oss hvordan vi skal snakke til Gud, sier han at det viktigste vi kan kalle ham, er Far. Eller pappa, som det også står andre steder i Bibelen.
Det står også i Bibelen at vi som er kristne og som tror på Gud, er Guds barn. Tenk, vi får være Guds sønn eller datter (Gal 4, 6-7). Universets skaper, han som skapte alt og er større enn det vi noen gang klarer å forstå, sier at han ønsker å være vår far – din og min pappa. Og han er ikke som en hvilken som helst pappa; flere steder i Bibelen står det at Gud er god og ønsker å gi barna sine gode gaver (Luk. 11,11–13 og Matt. 7,7–11) – langt bedre enn andre gode pappaer i verden. Ja, han er verdens beste pappa for deg.
Hva kjennetegner en god far? – Få forslag fra konfirmantene. Bruk gjerne et whitebord til å brainstorme.
Trosbekjennelse betyr å si høyt det vi tror på, og vi sier den gjerne sier høyt sammen på gudstjenester i kirka. Dette er hva vi i kirken tror om Gud som vi sier i trosbekjennelsen, la oss lese høyt sammen:
«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Vi tror at Gud er den som har skapt alt, men også en som ønsker å være vår far.
Fortell en personlig historie om hvordan du ble kjent med Gud eller hvorfor du tror på ham?
Inviter konfirmantene til å bli kjent med Gud dette året. Fortell med egne ord hvem Gud er, og spør om de ønsker å bli kjent med han dette året. Referer også til det «tillitsfallet» de gjorde i begynnel-
sen av samlingen. Spill gjerne av en relevant sang på anlegget, og la konfirmantene finne et eget personlig område i rommet hvor de kan snakke med Gud, mens sangen spilles. Inviter dem eventuelt til å ta et «tillitsfall» mot en leder (obs! Samme kjønn!) som et symbol på at de er klare for å hoppe ut i det, selv om de ikke forstår alt.
Ideer til kreativ formidling eller innlegg å dele på sosiale medier i etterkant:
Om skaperverket:
Om Gud som far
(Forslag til noe som kan deles med foreldre/foresatte)
Vi har hatt fokus på at Gud er universets skaper og samtidig en god far for dem som ønsker å være hans barn, på denne samlingen. Prøv å få en dialog rundt temaet, hvor du også deler egne tanker og refleksjoner. Forslag til samtalespørsmål i bilen eller rundt middagsbordet:
Dette er kanskje en tullete lek, men en god måte å lære navn på. Alle prøver å finne et positivt adjektiv som passer til navnet sitt, og som begynner på samme bokstav. For eksempel: Morsomme Mari, søte Siri, kreative Kristian, etc. Når alle har sagt sine navn, må én etter én gjenta alle navnene i gruppen.
(Dersom samtalen går litt trått: La to og to i gruppa snakke sammen, før de deler i plenum. Eventuelt ta en runde hvor alle skal svare én ting.)
Slå opp 1. Joh. 3,1 (på bibel-app eller I Bibelen), les det og snakk om det. Hva kan det bety for dere?
Be bønnen under høyt sammen, sett gjerne på litt musikk i bakgrunnen mens dere ber. Snakk om hvordan dere kan ta utfordringen som står under.
Bønn: «Gud, vis oss hvem du er. Vi ønsker å bli bedre kjent med deg.» (Gruppelederen kan be denne bøn- nen høyt først, og så
oppmuntre konfirmantene til å be den inni seg og snakke med Gud. Før lederen avslutter bønnetiden med ”amen”!)
Snakk sammen om hvordan den forrige utfordringen gikk.
(Be konfirmantene opprette et notat på mobilen e.l. hvor de kan skrive ned utfordringen så de husker den og kan bli minnet på den. Her kan de også skrive ned første trosartikkel.)
Skriv ned 1. artikkel i trosbekjennelsen flere ganger og prøv å huske den utenat: ”Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper”
Sett av fem minutter hver dag til å snakke med Gud. Forestill deg at han er verdens beste pappa når han lytter til deg og svarer deg.
Etter noen dager kan du sende personlig melding til de som er i din disippelgruppe.
Forslag til innhold: